By focusing on the neighborhood of Tøyen in Oslo, Norway, this project addresses the challenges of urban injustice by analyzing invisible infrastructures - including social forces, ecological systems, and the mutual embeddedness of the former in the latter, and vice versa.

At a time when social scientists are increasingly confronted with the limitations of their insights generated by the workings of social power and ecological degradation, and when natural scientists are confronted with the limitations of their disciplinary achievements through the intrusion of the social dimension in problematics previously assumed to reside within their disciplinary scope, the need for transdisciplinary approaches, is becoming increasingly urgent.

Two major crises confront the world today. The first is the crisis of ecological degradation. The second is the crisis of inequality. This threatens to undermine economic growth, political stability, and act as a hindrance to the implementation of policies needed to counteract environmental degradation. Both of these ongoing and potentially enlarged crises intersect in urban space. Their causes and imprints are evident in cities around the globe. Redesigning cities will play a major role in counteracting socioecological existential risks. The novelty inherent in this project resides in its combination of transdisciplinary research, involving the collection and analysis of a broad range of data sources, drawing on the disciplinary toolboxes available in the natural sciences, social sciences, and architectural design; and the implementation of user-driven and constructive interventions in the realm of urban planning and policy development through community exhibitions, investigations of public sentiment, and architectural design. The timeliness of the project lies in its efforts to explore and analyze the role played by cities in contributing to several of the most profound problems confronting humanity today.

Ville planter, småfisk og en banan i den flytende hagen

Ville planter, småfisk og en banan i den flytende hagen

Vi har plantet masse ulike urter og grønnsaker i den flytende hagen vår. Meninga er at plantene skal ha ulike funksjoner. Noen planter gir fargerike blomster, som i tillegg til å være fine for øyet er mat for bier og humler og andre insekter. Noen, som ringblomst og tagetes, holder skadedyr unna grønnsakene. Vi har planta masse krydderurter og grønnsaker, de fleste av hardføre norske arter som kan tåle et tøft Vaterlandsk klima. Alle plantene vi har planta, er faktisk spiselige! Og så har vi planta en bananpalme, bare for å se om det går an å dyrke banan på Grønland.

Samtdig vet vi at et mangfold av planter gjør det lille plantesamfunnet vårt mer motstandsdyktig enn hvis det bare plantes én eller få typer planter. Plantene våre blomstrer til ulike tider, og slik vil de gi nektar og pollen til insekter, samt være et vakkert syn for oss mennesker, gjennom hele vekstsesongen.

Flere av urtene våre har blitt brukt i folkemedisinen. Hvis du for eksempel har trøbbel med kjærlighetslivet kan du lage te av løpstikke, ringblomst og bjørnerot, som alle skal virke positivt på romantikken.

Mange av plantene vokser vilt i Osloområdet. Slik vil vi gjenskape en liten bit Oslonatur, i asfaltjungelen midt i byen. Det betyr også at de er vant med Oslofjord-klimaet, og kanskje overlever bedre enn arter som kommer fra andre steder på planeten. En av artene, nemig skjermplanta bjørnerot, er på den norske rødlista fordi den er så sjelden. Ved å plante den håper vi å hjelpe denne smakfulle og vakre planta ved å skape et sted hvor den kan trives og kanskje spre seg til andre hager i byen?

Vi har planta tagetes og ringblomst, to arter som sies å holde skadedyr unna. Løpstikke skal også skremme rottene bort. Og så fikk vi en nydelig bananpalme da, som måtte plantes ut, den og. Hva om vi klarer å dyrke fram grønlandske bananer?

 Flåta under utplantning, sett fra Vaterlandsparken. Foto: Sebastian Dahl

Flåta under utplantning, sett fra Vaterlandsparken. Foto: Sebastian Dahl

Da jeg var nede for å vanne et par dager etter at flåta var satt ut, la jeg merke til hundrevis av småfisk som svømte rundt i skyggen under flåta. De minste svømte høyest oppe i vannet, mens de store holdt seg nede på bånn, og var opp til 15 cm lange. Oppstrøms og nedstrøms var det ikke en fisk å se. Jeg ringte en venn som er fiskeekspert, og han kunne fortelle at det var ørekyt, som liker å henge under flåta fordi det finnes skygge, og ly for måker og andre rovdyr som kommer fra oven. Flåta samler også opp organisk materiale, små partikler og planter, som fisken kan spise. 

Senere kom det forbi en fyr som ble kjempeinteressert i fisken. Han påstod at han hadde fiska en laks på fem kilo i Akerselva i fjor, og kunne fortelle meg at det også var laksesmolt (småfisk) under flåta. Han ble så inspirert av min vassing at han hoppa uti vannet og tok seg en svømmetur blant planter og fisk.

Akerselva må regnes som litt av en steinørken for en fisk, med sine rette murvegger på hver side. Flåta var kanskje en etterlengta liten oase for ørekyt og annen småfisk.

 Her kan du se ørekyt om du ser godt etter. De liker å henge under flåta. Foto: Hanna Bjørgaas

Her kan du se ørekyt om du ser godt etter. De liker å henge under flåta. Foto: Hanna Bjørgaas

Her er litt info om noen av plantene vi planta:

Bergmynte, origanum vulgare. Krydderet som mange kjenner som oregano vokser vilt i Norge, men under dekknavnet Bergmynte. Slektsnavnet Origanum stammer fra det greske "oros" , som betyr fjell, og "ganos", som betyr glede eller pryd. Navnet på planten kan derfor oversettes med "fjellets glede", men her i Norge vokser den helst på tørre og kalkrike berg i Oslofjord-området.  Planta har en kraftig lukt og smak som kommer ekstra godt fram når planta tørkes, og kan brukes som krydder, i te og til å lage øl. I Hellas plantet man bergmynte på gravene, og hvis planten trivdes, var det et tegn på at den døde var lykkelig.

Bjørnerot. Meum athmaticum. Roten, bladene og blomstene har en søt krydderduft, og kan brukes som krydder og som smakstilsetning i brennevin. Fra gammelt av mente man at et uttrekk av bjørnerot i sprit kunne virke som "krydder for kjærlighetslivet". Planta er på norsk rødliste som sårbar.

Brønnkarse er blant det sunneste du kan spise. Planta, som vokser vilt langs bekker og andre fuktige og næringsrike steder, inneholder mer C-vitamin enn appelsiner og mer jern enn spinat. Bladene har en pepper - rucculaliknende smak, og smaker bra ferske i salat.

Korsknapp, Glechoma hederacea, har fine blå blomster og rundtannede blader som har blitt brukt som krydder ved ølbrygging. Urten ga ølet en god, besk smak, og gjorde det klarere og mer holdbart.  Planta kan brukes som krydder i salat og til te.

Løkurt, Alliara petiolata, har runde blader og hvite blomster. Unge blader av har en mild hvitløk- eller sennepssmak, og kan brukes fersk i salater.

Agurkurt, Borago officinalis, har vakre blå blomster som produserer masse nektar og som derfor er et kjempebra matfat for bier og andre pollinerende insekter. Bladene kan brukes som salat, og har en lett agurksmak (derav navnet). Blomstene er fin som pynt i drinker eller på mat.

Løpstikke Levisticum officinale er en hardfør krydderurt som har en århundrelang historie i Norge. Kanskje fordi den regnes som et kjærlighetsmiddel for å bedre kjærlighetslysten (derav det engelske navnet Lovage). Planta har en sterk smak av buljong og er mye brukt i supper. Den sterke duften gjør at planta også ble brukt ti å drive bort rotter.

Stjernemelde Hablitzia tamnoides er både en vakker klatreplante og en formidabel grønnsak. Den er så populær at den har sin egen facebook-gruppe. Smaker som spinat, tåler frost og kan brukes på samme måte som spinat.  

Palmekål. Med sine lange, smale, mørke blader er det ikke rart at palmekålen har fått navnet sitt. Den har smak og konsistens som en mellomting mellom spinat og grønnkål, og vårt kalde klima gjør at smaken kommer bedre fram. Palmekål er stappfull av fiber og antioksidanter.

Ringblomst Calendula officinalis er en robust plante som får vakre blomster med kraftige farger i rødt, gult og orange, og pollinerende insekter liker denne planta. Den er også brukt som et kjærlighetssymbol, og blomstene ble flettet inn i bryllupskranser for å bringe lykke. Kronbladene kan has i salater og på mat, der ser de nydelige ut.

Tagetes er en vakker plante med en sterk duft. Hele planta kan spises, og den skal fungere som insektmiddel mot lus og andre skadedyr.

Grønland flytende hage på plass i Akerselva

Grønland flytende hage på plass i Akerselva